Lokale retningslinjer for natur- og friluftsbarnehager i Gjøvikregionen:
Utarbeidet av Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS i samarbeid med barnehageadministrasjonene i regionen. (11.08.09)
Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten Nordre Land kommune Søndre Land kommune
Innhold:
- Forord
- Sammendrag
- Retningslinjer for helsemessige og hygieniske forhold i natur og friluftsbarnehager
- Forankring i regelverk
- Litteratur
Lokale retningslinjer for natur- og friluftsbarnehager i Gjøvikregionen:
Forord:
Friluftsbarnehager er en heterogen masse og det er ikke alltid like lett å vurdere helsemessige og hygieniske forhold utfra regelverket – hva er greit og hva er godt nok?
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fra 1.12.95 omfatter alle driftsformer for barnehager, men veilederen og retningslinjer fra sentralt hold er hovedsakelig rettet mot tradisjonelle, ”innendørs” barnehager, noe som kan gjøre det vanskelig å overføre konkrete vurderinger/erfaringer til naturbarnehager. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.
Variasjoner og alternativer i barnehagetilbudet, gode rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, samt det helsefremmende aspektet bør imidlertid også tillegges vekt i den totale helsemessige vurderingen etter forskriften.
Fysisk aktivitet og frisk luft er helsefremmende faktorer. Selv om det ikke er gjort noe særlig forskning på området, fører trolig driftsformen også til mindre smittepress fordi barna oppholder seg ute og ikke så tett sammen. Det å være sammen med dyr er en positiv opplevelse for mange barn.
Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS har i samarbeid med barnehageadministrasjonen i kommunene i Gjøvikregionen utarbeidet lokale retningslinjer for natur og friluftsbarnehager. Målgruppen for retningslinjene er godkjenningsmyndighetene i form av barnehageansvarlig i kommunen, kommuneoverlegen, samt barnehagestyrere og andre som er ansvarlig for barnehagedriften.
Retningslinjene er delt inn i tema etter aktuelle problemstillinger. For områder som ikke er beskrevet her, henvises det til Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., IK-2619 (utgitt av Statens helsetilsyn, juni 98)
Retningslinjene beskriver en ønsket standard for vår region. Ved å følge retningslinjene vil vi oppnå en ensartet praksis i vurdering av helsemessige og hygieniske forhold i natur- og friluftsbarnehager i Gjøvikregionen, og i vareta barnas ”arbeidsmiljø” i denne typen barnehager.
Styrer/ ansvarlig for barnehagedriften vil ha ansvar for helse, miljø og sikkerhet i den enkelte barnehage.
Gjøvik, august 2009
Sammendrag:
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1.12.95 nr. 928 med hjemmel i bl.a. kommunehelsetjenesteloven av 19.11.1982 nr. 66, har som formål at miljøet i barnehage skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebyggere sykdom og skade.
Det er i Gjøvikregionen utarbeidet lokale retningslinjer for å ivareta helse, miljø og sikkerhet for barna i natur- og friluftsbarnehager og blant turgrupper i ordinære barnehager. Retningslinjene vil også sikre en ensartet vurdering av denne type barnehager i regionen.
Retningslinjene er i utgangspunktet en ønsket standard for vår region, og er delt inn i tema etter aktuelle problemstillinger. For områder som ikke er beskrevet her, henvises det til Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (IK-2619). For søknad og godkjenning av barnehager henvises det til kommunenes rutiner.
Lokale retningslinjer for helsemessige og hygieniske forhold til natur- og friluftsbarnehager:
-
Krav til lokale – grad av uteaktivitet
-
Leirområde
-
Lavvo/ gapahuk/ grillhytte etc – krav til inneklima
-
Internkontrollrutiner
-
Sikkerhet
-
Hygiene – håndvask/ sanitærforhold for barna
-
Skadedyr
-
Rengjøring/ vedlikehold
-
Matservering – innspill fra Mattilsynet
-
Drikkevann/ vannforsyning
-
Gårdsbarnehager - dyrehold
Retningslinjer for helsemessige og hygieniske forhold i natur og friluftsbarnehager:
Kommuneoverlegen er delegert myndighet og har etter Kommunehelsetjenesteloven fra 19.11.82 ansvar for helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen, og skal gjennom råd og samarbeid med andre sektormyndigheter bidra til å sikre at helsemessige hensyn blir ivaretatt. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fra 1.12.95 har som formål å bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade.
Det finnes lite konkrete krav til natur- og friluftsbarnehager i eksisterende regelverk / veiledninger. Mangfoldet blant slike barnehager i vår region er stort, og det er ofte behov for å utøve et skjønn for hva som er ”godt nok” for å ivareta de ulike kravene. Retningslinjene skal bidra til å sikre barnas helse, miljø og sikkerhet i barnehagen. Retningslinjene er rettet mot naturbarnehager, gårdsbarnehager og andre former for friluftsbarnehager. Også utegrupper i ordinære barnehager vil ha nytte av retningslinjene.
Retningslinjene er i utgangspunktet ikke juridisk bindende, men benyttes for å utøve et skjønn etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Barnehagene kan fravike retningslinjene hvis det foreligger risikovurdering med god begrunnelse og dokumentasjon på at dette er hensiktsmessig og forsvarlig. På områder hvor det i lov eller forskrift er gitt myndighet til å gi bindende påbud, gis disse i form av enkeltvedtak eller forskrift ihht. gitt regelverk.
Retningslinjene er delt inn i tema etter aktuelle problemstillinger. For områder som ikke er beskrevet her, henvises det til Veileder til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Krav til internkontroll/ rutiner i retningslinjene må ses på som et tillegg til generelle internkontrollkrav etter gjeldende regelverk.
For søknad om godkjenning av barnehager eller melding om endringer gjelder kommunenes rutiner for godkjenning av barnehager, hvor det må foreligge en uttalelse/ godkjenning av barnehagen etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. før barnehagen kan godkjennes etter barnehageloven.
1. Krav til lokale - grad av uteaktivitet:
Alle naturbarnehager må ha en base/ lokale som de kan være inne i ved dårlig vær eller når andre forhold tilsier det. Lokalet skal i utgangspunktet tilfredsstille samme krav som stilles til øvrige barnehager.
Lokalet må ha tilstrekkelig oppvarming, men det kan lempes på kravene til luftskifte. Dette sett i sammenheng med graden av uteaktivitet. Dette gjelder også anbefalt arealnorm og krav til m2.
I baselokalet må det være garderobeplass til barna og tilgang på vannklosett og håndvask med rennende kaldt og varmt vann.
Graden av uteaktivitet varierer stort. Noen barn blir levert ute i skogen og er der hele dagen og blir hentet der. Andre møtes inne i et lokale eller en ordinær barnehage og går ut etter hvert og evt. samles i lokalet igjen på ettermiddagen. Noen er ute hele uka, mens andre har delt plass ute og inne, mens noen er på tur noen dager i uka. Noen er alltid på samme sted, mens andre har ulike leirplasser og er ofte ”ute på tur”.
Barnehagen må ha vurdert hvilke forhold som tilsier opphold inne i baselokalet, for eksempel kulde-/ vindforhold, isdekke og glatt føre m.v.
2. Leirområde:
Leirplassen må være utformet slik at den ivaretar helse, miljø og sikkerhet for barna.
Flere av barnehagene har fast leirsted med lavvo og fasiliteter som garderobehus, utedo, vedskjul etc.Andre har/ benytter ulike leirsteder og er i mindre grad ”bofaste”; gapahuk, hytter, lavvo etc. Tilrettelagte plasser som benyttes fast defineres som en del av barnehagens uteområde.
Avstand fra baselokale til leirsted varierer, det samme gjelder gruppestørrelse og antall barn.
Hvis leirplassen ligger utenfor barnehagens tomt må det inngås en avtale med grunneier.
Denne avtalen må bl.a. beskrive ansvar for sikkerhet og bruk, samt vedlikehold etc.
Leirplassen må også vurderes ift. tilgjengelighet/ fremkommelighet i beredskapssituasjoner.
Inngjerding av leirplassens vurderes bl.a. ut fra nærhet til veier/trafikk, vann, stup/skrenter, næringsvirksomhet og om området er oversiktlig. Delvis inngjerding kan også være aktuelt. Dersom barnehagen velger å ikke gjerde inn, skal vurderingene omkring dette foreligge skriftlig.
Hvis det er barn med behov for soving må det legges til rette for dette med mulig atkomst for vogner, skjermet utesoveplass eller lignende. Soving inne i lavvo/ grillhytte anbefales ikke pga. røyk og brannfare.
|