Radon

Fakta om radon

Radon er en naturlig radioaktiv edelgass uten farge og lukt. Radon dannes fra radioaktiv nedbrytning av radium (Ra-226), et grunnstoff som forekommer i små mengder i de fleste bergarter og jord. Radon selv brytes ned til en rekke metalliske grunnstoffer (radondøtre) som også er radioaktive.
Radon opptrer gjerne på steder hvor det er bergarter med alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter i grunnen. Men det er ikke bare grunnforholdene som bestemmer hvorvidt det dannes radon eller ikke. Radonkonsentrasjonen i jordens overflate er også avhengig av løsmassenes gjennomtrengelighet. For eksempel har morenegrunn høy gjennomtrengelighet og kan derfor lett transportere radon, mens det motsatte er tilfelle med leiregrunn.

Radon og helserisiko

Sammenlignet med andre kilder for radioaktivitet er det radon i inneluft som gir den største stråledosen til befolkningen. Undersøkelser har vist klar sammenheng mellom opphold i høye radonnivåer og risiko for lungekreft. Bare røyking representerer en større lungekreftrisiko. Det er anslått at radoneksponering i boliger årlig er årsak til mellom 100 og 300 av totalt ca 1700-1800 tilfeller av lungekreft i Norge hvert år. Hvor stor risiko radon representerer, er avhengig av hvor høy konsentrasjon det er av radon i luften der man oppholder seg.
Bor du f.eks. i et hus med en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³, er risikoen for å få lungekreft den samme som for en gjennomsnittlig røyker. Sjekk derfor hvor høy radon konsentrasjonen er der du bor.

Radon i boliger:

Årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon i norske boliger er 75 Bq/m³.
Tiltaksnivå for radon i inneluft er 200 Bq/m³.
Radon kommer inn i boligens inneklimaet ved at gassen siver inn gjennom boligens gulv, vegger og grunnmur, og kan forekommer i hus, og leiligheter i blokker opp til tredje etasje. Siden lufttrykket inne ofte er noe lavere enn trykket ute, kan selv små sprekker og utettheter i gulv eller avløpsrør være nok til at radon siver inn i boliger. Hvis du i tillegg fyrer i peisen, setter på en vifte på badet eller bruker kjøkkenviften, øker du undertrykket, slik at enda mer radon suges inn.

Måling av radon i inneluft:

Bør begrenses til tidsrommet midten av oktober til midten av april, da det vanligvis er mindre variasjon i radonkonsentrasjonen om vinteren enn om sommeren, grunnet større utlufting om sommeren.
For å kunne benytte måleresultatet som vurderingsgrunnlag for eventuelle radonreduserende tiltak bør måletiden være minimum 2 måneder. I dag er det bare sporfilmmetoden som oppfyller kravene fra Statens stålevern
Radonmåling tilbys på kommersiell basis og Statens strålevern utgir lister over firmaer som utfører slike målinger.

Tiltaksgrenser:

• For boliger med radonkonsentrasjon i området 200-400 Bq/m³, bør enkle billige tiltak gjennomføres.

• Dersom konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m³ bør tiltak gjennomføres selv om tiltakene skulle vise seg å være kostbare.

• Etter at tiltakene er gjennomført bør årsmiddelverdien ligge under 200 Bq/m³.

Radon i borebrønner:

Når radonholdig grunnvann fra borebrønner benyttes i husholdningen, vil radon frigjøres fra vannet og gi økt radoninnhold i lufta. Ved radonkonsentrasjoner over 500 Bq/l vann anbefaler Statens strålevern at det gjøres tiltak for å redusere radoninnholdet i vannet. Det kreves spesielle forholdsregler ved prøvetaking av vann til måling av radoninnholdet for å unngå tap av radon.              

Vår rolle

• Kartlegging og rådgivning i forhold til radon

• Behjelpelig med å distribuere detektorer som enten kan hentes hos oss eller fåes tilsendt

• Være behjelpelig med prøvetaking av drikkevann til radonanalyse

Nærmere informasjon kan fåes ved henvendelse til:
Statens strålevern                              tlf. 67 16 25 00, Internett www.nrpa.no
Norges byggforskningsinstitutt         tlf. 22 96 55 60, Internett  www.byggforsk.no

Tiltak mot radon i eksisterende boliger

Statens Strålevern anbefaler at man med en radonkonsentrasjon på mellom 200 til 400 Bq/m3 bør iverksette enkle tiltak. For radonkonsentrasjoner over 400 Bq/m3 bør det gjennomføres større tiltak selv om kostnadene kan bli store.

Tiltakene kan være:

• Bedre ventilasjonen og luftgjennomstrømningen i boligen

• Tette rundt gjennomføringer, f.eks. rundt vann- og avløpsrør

• Det kan være aktuelt å legge en membran på gulvet eller på grunnen i krypkjelleren, hvis en har en slik løsning.

• Endre trykkforholdene i grunnen i forhold til boligen, ved hjelp av en såkalt radonbrønn. Prinsippet er at en skaper enten et undertrykk i grunnen for å hindre at luft skal trenge inn i bygningen, eller skape et overtrykk for å hindre luft i å trenge opp fra grunnen.

• Tiltak mot radon i eksisterende bygg er normalt ikke søknads-/meldepliktige. Unntak er tiltak som krever at det brytes vegger mellom to eller flere brannceller (flere leiligheter) eller når tiltak inngår som en del av andre tiltak som er søknadspliktige etter Plan og Bygningslovens §93.

Naturlig ventilasjon:

• Åpent vindu på soverom om natten

• Periodisk lufting av oppholdsrom

• Montasje av lufteventiler.

• Veggventilatorer med eller uten varme gjenvinner.

Tetting av konstruksjonen mot grunnen

• Tetting av hull, sprekker, ved gjennomføringer og tilslutninger

• Forsegling av overflater til luftåpne materialer, f. eks vegger av lettklinker

Trykkendring av konstruksjon mot grunnen

Hensikt: å redusere inntrengning av radon ved å endre trykkforhold

- Innvendig eller utvendig radonbrønn

Balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinner

Tilfører frisk luft og kan redusere innvendig undertrykk og bidrar til et godt inneklima

Tiltak mot radon i nybygg

Loven krever at nye bygg blir sikret mot at det kan komme inn radon. Det kan skje ved at byggherren bestiller en særskilt radonmåling.
Målinger på byggegrunnen kan være svært kostbare. Som oftest vil kostnadene ved slike undersøkelser være høyere enn kostnadene ved forebyggende tiltak.

Radonsperre:

Skal du bygge med kjeller under huset eller med betongsåle direkte på grunnen, må du passe på at betongen under bakkenivå blir helt tett.
Legg en radon-/diffusjonssperre mellom løsmassen og betongsålen. Et tykt pusslag og et tykt lag med tjære-poksy på utsiden av grunnmuren vil også kunne begrense inntrengningen av radon.
For å være sikrere på at betonggulvet ikke sprekker, kan en doble armeringsmengden i betongen.

Legg luftekanaler under huset før du bygger.

Radon kan komme inn i nybygg fra de bergarter som er i byggegrunnen. Den kan også komme fra massene med pukk og grus som fylles i tomten før støping av betongsålen.
For sikkerhets skyld bør det derfor legge ut et system med perforerte luftekanaler i løsmassen under sålen. Viser det seg senere at en får problemer med radon inne, er det lettvint å ta i bruk de luftekanalene som allerede er lagt under huset.  Radon kan da suges opp med en vifte og ledes ut til frisk luft, isteden for at den skal trenge inn i huset. Tilkoblingen (oppstikk(ene) fra grunnen) må avmerkes på byggtegningen.
Det kan også lønne seg å klargjøre et avtrekkssystem allerede mens en bygger. Dette kan gjøres ved å legge et avsugsrør fra de perforerte slangene opp i kjelleren, eller på utsiden av boligen. Så slipper en å bore hull i kjellergulvet etterpå. Det kan også være en fordel dersom stigerøret for radon føres parallelt med eller i nærheten av lufting av kloakk, da har man mulighet til å benytte felles takhatt.
Der stigerøret passerer uisolerte, kalde områder, må det isoleres p.g.a. kondensproblematikk.
Systemet kan etter behov fungere passivt (strøm av jordluft i røret skjer på grunn av naturlig skapt trykkforskjell) eller aktivt (en vifte monteres i røret som suger jordluft fra drensrørsystemet og slipper den ut høyt over tak).
Ved riktig monterte anlegg er ”skorsteinseffekten” ofte tilstrekkelig til å fjerne radonholdig markluft. Dersom man må tilkoble en radonventilator kan denne monteres på stigerøret, enten ved oppstikket, på loft eller tak. Det må derfor være mulig å komme til stigerøret i ettertid for eventuell påkobling av ventilator.
Behov for forebyggende radontiltak varierer, og er avhengig av radonpotensialet på tomten. Hvis grunnen har stor evne til å avgi eller transportere radon bør forebyggende tiltak som inkluderer begge ovennevnte prinsipper benyttes. Ved bygging på grunn som har lavt radonpotensial er det første prinsippet tilstrekkelig. Generelt vil det alltid være gunstig med hensyn på radon å sikre tilstrekkelig ventilasjon i nye bygninger (over 0,5 luftutskiftninger i timen). En tykk gulv- betongplate med dobbel armering er å anbefale.

HUSK:

• Alle overganger og detaljer må være luft- og diffusjonstett.

• Alle skjøter må sveises eller klebes med spesielle klebebånd.

• Tetting rundt alle gjennomføringer og ved tilslutninger.

• Bruk radonsperren under konstruksjonen.